-
Nylige innlegg
Nyeste kommentarer
Trond Kjærstad til Buoskajohka Håvard Kenneth Olsen… til Perfekte forhold i Čuoika… Håvard Kenneth Olsen… til Ringvassøya Elsa ovesen til Ringvassøya JFU til Kajakk, telt og fluestang Arkiv
- juli 2023
- desember 2022
- juli 2022
- april 2022
- oktober 2021
- juli 2020
- mars 2020
- februar 2020
- desember 2019
- juli 2019
- juni 2019
- mai 2019
- mars 2012
- desember 2011
- september 2011
- august 2011
- juli 2011
- januar 2011
- august 2008
- juni 2008
- mai 2008
- desember 2007
- august 2007
- juli 2007
- juni 2007
- april 2007
- mars 2007
- desember 2006
- november 2006
- oktober 2006
- september 2006
- august 2006
- juli 2006
- juni 2006
- mai 2006
- april 2006
- mars 2006
- november 2005
- oktober 2005
- juli 2005
- juni 2005
Kategorier
Meta
Buoskajohka
Publisert i Brunørretfiske, Nord-norge
Merket med Ørret, Brunørret, elv, Finnmark, Finnmarksvidda, Fiske, Fjellfant, fluefiske, Friluftsliv, håvard karlsen, Nord-norge, Tørrflue, Tørrfluefiske
1 kommentar
Kompasskurs
En enkel steg for steg video, som jeg lagde til friluftslivelevene mine. Kanskje den kan være nyttig for flere 😊
Publisert i Okategoriserade
Legg igjen en kommentar
Magisk ørretfiske i Čuoikajohka
Når man er på jakt etter ørret, stor ørret, så finnes det nesten ikke noe bedre sted i verden å være enn i Norge. Eller rettere sagt, i nord-norge.
Hvis man er så heldig å befinne seg i nord-norge, la oss si ganske langt nord i nord-norge, la oss si i begynnelsen/midten av juli, så finnes det noen steder som er bedre å være enn de fleste andre steder.
Et slikt sted, er et utrolig vakkert vassdrag jeg vet om, der det klekker store mengder insekter. Store, snille innsekter. Vårfluer og døgnfluer. De aller største innenfor begge arter. En skikkelig munnfull. Et jafs for stor ørret.
I tillegg klekker det av og til, eller egentlig ganske ofte, brukbare mengder små insekter. Noen snille og noen slemme.
Dette stedet, eller rettere sagt Stedet, kalles for Čuoikajohka. Myggelv. Čuoikajohka er den vakende storørretens rike, og dermed Drømmenes teater for fluefiskeren.
I Čuoikajohka finnes det altså ganske mange store, overflate-sultne ørreter. Mange av disse er ofte ganske kresne i matveien, noe som passer perfekt for hardbarka fluefiskere stinne av confidence og tro på egne evner.
Heldigvis kan storørreten i Čuoikajohka også bli relativt ukritisk i kortere perioder, noe som bidrar til å holde den tynnslitte selvtilliten til et usikkert fluehue akkurat over vannet.
I slike perioder kan en middelaldrende, halvfeit og småskjelvende fluefisker, som med god grunn har begynt å tvile kraftig på sine egne skills, plutselig stå frem som den reneste Adonis med fluestang i handa. I løpet av noen få strakser kan fem smellfeite ørreter, med snittvekt på rundt 2 kg, slepes på land. Helt sykt!
Plutselig har mr. Murphy, som har fått syv fluer i ryggen den dagen pga. 0,7 sekundmeter vind inn fra høyre, blitt forvandlet til Fluenes Herre. King of the road. King Dingeling.
Akkurat nå, i denne korte perioden, er jeg smartere enn hele fåkkings verden. Jeg er nemlig helt alene akkurat der jeg vil være, og har forstått noen nesten ingen andre har forstått. Det gjelder å være på plass når tordenværet gir seg.
Selvtilliten vokser, og ingen(!) kødder lenger med meg! For jeg vet nøyaktig hvordan storfisken lures. Den siste, på 2.2 kg, tok en spent spinner krok 16. Flytet var 100% dragfritt og tilslaget var perfekt. Kjøring er jeg ekspert på. Jævli bra fisket, om jeg skal si det selv. Og det skal jeg jo. Nå er det jeg, min venn, som er kongen! Hvis du skulle lure, mener jeg…
Publisert i Brunørretfiske, Nord-norge
Merket med Ørret, elv, fluefiske, Nord-norge, storørret
Legg igjen en kommentar
Ville tilstander i Muolddatjohka
Årets Finnmarkstur startet med et alvorlig brak. I løpet av natta brøt Edvardsen lydmuren så ettertrykkelig, at det blir lenge til neste gang han stopper å glise. Men det kommer vi tilbake til.
Etter en god natt på hytta i Čiežanuppe, så startet marsjen opp til Muolddatjohka. Sammen med meg på turen hadde jeg to lettvektere i brukbar form, så jeg måtte opptil flere ganger spille uanfektet å jage etter når de satte opp farten.
Når vi ankom elva registrerte vi at det var svært få insekter i lufta, og vak var tydeligvis et fremmedord i Muolddatjohka. En liten nedtur, måtte jeg innrømme for meg selv.
Likevel var vi lettere optimistisk når vi la ut de første fluene på brekkene, men antakelig mest fordi vi visste hvilke grove brunprikkede pønkere som har Muolddatjohka som både fødested og hjemstedsadresse.
Etter noen timer totalt uten action, så begynte det etterhvert å snøre seg til, og den berømte troa hadde fått seg en liten knekk. Undertegnede loffet derfor av gårde til en høl langt av lei, som jeg tidligere har sett kan huse storfisk. Der fanget jeg en smellfeit 2 kilos rugg på et noget spesielt tørrfluefiske.
Storørreten i Muolddatjohka er nemlig særlig glad i mus. Her kunne jeg selvsagt servert den ene «sa brura»-morsomheten etter den andre, men jeg lar det ligge. Det eneste jeg vil si er at dersom du aldri har fisket etter storørret med museimitasjon, og har sterkt hjerte og gode nerver, så bør du prøve det.
Den første dagen ble dette den eneste ørreten av akseptabel størrelse i Muolddatjohka, men dagen etterpå skulle bli meget minneverdig.
Da fanget nemlig min barndomskamerat, Mumle Edvardsen, sin livs brunørret. Ruggen var på størrelse med et gjennomsnittlig nyfødt menneskebarn, og kvelden var euforisk! 🤯😍
Publisert i Brunørretfiske, Nord-norge
Legg igjen en kommentar
Dø drift
I løpet av mitt liv har jeg skrevet to dikt. Dette ble skrevet som en diktanalyseoppgave til min gode venn og kollega, norsk-lektor Jan Ole Mikalsen. Han skulle ta det med seg til de andre norsk-lektorene ved skolen, for å se om de kunne tolke diktet. Hva handler diktet eeegentlig om?
Diktet var skrevet under pseudonymet Dravah Neslrak (kan leses baklengs), og det var egentlig forbausende få norsklærere som tolket Dø drift riktig..🎣😁
Dø drift
Jevne, rolige, rytmiske bevegelselser. En yndig og grasiøs dans, fylt av kraft og maskulinitet. En vislende, følelsesløs slange, som skyter ut mot sitt intetanende bytte.
Forspillet. Nedlegget. Forventningen. Spenningen.
Illusjonens farefulle ferd mot avgrunnen. En ventende jeger, usynlig mot den mørke bunnen, sakte vaiende i perfekt harmoni med sine omgivelser. Tiden står stille. Naturen holder pusten. Alt handler om bedraget.
Flytet. Fjærlett. Diskret. Dødelig.
Et grovt, brunt hode bryter gjennom den jomfruelige, våte hinna. En fatal tabbe. Et hurtig voksende sår brer seg utover den glatte overflaten. Et stikk av smerte iler gjennom den vidunderlig vakre kroppen.
Forvirring. Frykt. Flukt. Eksplosjon.
Kampen om tilværelsen er i gang. Kun den sterkeste overlever. Spis eller bli spist. Dø drift.
Publisert i Brunørretfiske
Legg igjen en kommentar
Perfekte forhold i Čuoikajohka
I sommer besøkte vi Norges kanskje vakreste ørretelv.
Vi bevegde oss fra den ene drømmekulpen til den andre, og brekkene var penere enn det nesten er mulig å tenke seg. Det var stilleflytende, blanke, oljebrekk, som var så vakre at det grenset mot det erotiske.
I tillegg var vassdraget fullt av vakende ørret i alle størrelser. I løpet av to døgn lurte undertegnede opp 25 ørreter, mellom 0.5-1.9 kg.
De aller største fiskene slapp unna i år. Jeg observerte et titalls vakende ørreter mellom 2 og 3 kg, men de outsmartet meg alle som en.
Uansett hadde vi noen
Publisert i Brunørretfiske, Nord-norge
Merket med Ørret, ørrer, Brunørret, elv, Finnmark, Finnmarksvidda, Fiske, fluefiske, storørret, Tørrflue
1 kommentar
Varmebølge og storørret i Guovžajávri
I år var det bortimot perfekte forhold på vidda. Første dagen var det 12 grader i vannet. I løpet av uka vår ved Guovžajávri, så steg vanntemperaturen til hele 17 grader. Det klekket som om fanden var løs, og storørreten skled rolig rundt inne ved land og supet i seg insekter. Både rett under overflaten, i hinna, og på selve vannoverflaten.
Ergo: Drømmeforhold for fluefiskeren 🎣
For slukmafiaen ble det derimot verre å lure selektive ørretgriser utelukkende på insektsdiett. For hvem gidder vel å jage rundt etter småfisk når hjelpeløse bugs klekker overalt?! Det er waste of energy, og det vet ørreten (men ikke slukmafiaen😈😁).
Jeg tror likevel at både slukmafiaen, meitesyndikatet og viddas veidemenn storkoste seg på tur.
Her er en av tre smørfeite ørreter som måtte bite i mosen, og ende sine dager i en stekepanne.
Denne ble til smakfull ørret-taco for tre. Måltidet ble inntatt med en myrkald bjørnunge og en liten kaffekopp med smålunken rødvin. Da lekte livet med oss! 😍
Rein-taco hadde vi også. Direktøren på Kautokeinos beste hotell stelte godt med oss, og la igjen en hel pakke røykakjøtt. Det var mat for tre stormonser, og gikk selvsagt ned på høykant 😋
Etter middag måtte som oftest latrina besøkes. Ettersom det flyr en og annen mygg på Finnmarksvidda, samt at vi ikke er like råe i hockey som vi en gang var, så rigget vi latrina med kombinasjonen gapahuk, termacell, hull i bakken og støttesteiner. Det funket som fy, doen var 99,9% insektsfri og toalettbesøkene ble både mange og lange 💩
I løpet av turen var det visst noen som tok feil av en fjert og et toalettbesøk. Resultatet ser du under.
Takk for en strålende tur gutter! Vi har allerede gode planer for neste år 🎣😉
Publisert i Brunørretfiske, Nord-norge
Legg igjen en kommentar